Evalill Bølstad (tidligere Bølstad Karevold) døde 15. juni 2024 etter lengre tids sykdom, 53 år gammel.

Evalill var psykolog, forsker og underviser innen utviklingspsykologi. Hun var en sentral formidler av psykologfaglig kunnskap, både til allmennheten og på politisk nivå. Hun var også prosjektleder for flere viktige studier med mål om å undersøke og bedre barns oppvekstvilkår, samt fremme deres sosioemosjonelle utvikling.

Siden 2012 jobbet Evalill som førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tidligere jobbet hun ved Folkehelseinstituttet og ved R-BUP Øst og Sør. I 2008 disputerte hun med en svært omfattende doktorgrad. Hun undersøkte blant annet hvordan barns temperament og kontekstuelle faktorer helt ned i halvannet års alder påvirker utviklingen av angst og depresjon i tenårene. Jeg har bladd mye i avhandlingen, som er aktuell også i dag.

Jeg kjente Evalill som underviser, veileder, medforfatter og etter hvert også som en god venn. Evalill var inspirerende. Hun satte betydningen av å la teori påvirke, belyse og utvide empiriske funn svært høyt. Hun fulgte magefølelsen og gjorde det hun syntes var viktig og interessant. Og hun tok rommet, både i og utenfor forelesningssalen. Hennes utstråling, ærlighet, selvironi og åpenbare faglige engasjement gjorde virkelig inntrykk på oss studenter.

Evalills engasjement var vel så sterkt i eget privatliv. Hun var en mangfoldig person, med mange bekjentskaper og venner, innenlands og utenlands, innen eget fagfelt og utenfor. Evalill etterlater seg mange. Mine tanker går spesielt til Falk, Birk og Amalie, som alle har arvet sin mors utstråling, og til hennes kjæreste og ektefelle Bendik.

Med hele sin væren løftet Evalill frem viktigheten av faglig nysgjerrighet. Her var hun virkelig en rollemodell for nye psykologer. Som hos mange andre satte hun spor i min utvikling. Studentene har mistet en kjær og betydningsfull fagperson.

Ida Sund Morken